I natt ble jeg ferdig med denne boka – IDAs DANS. Gud, for en nydelig bok. Jeg har klart å holde tårene tilbake mens jeg har lest den, men de siste sidene ble for mye. For en utrolig trist bok, men samtidig nydelig. Det er faktisk den beste boka jeg har lest.
Boka handler om 18 år gamle Ida som blir rammet av akutt lymfatisk leukemi. Vi følger henne gjennom hennes sykdomsforløp hvor hun kjemper mellom liv og død. Det er hennes mor som har skrevet boka, og vi får høre historien om en sterk familie som holder sammen under den vanskelige perioden.
Denne boka er et bevis på at man kan faktisk ha det bra selv om man er syk, og at døden kan bli noe vakkert selv om det er det verste som har skjedd. En nydelig bok som anbefales på det varmeste ! Og jeg tror alle kan ha godt av å lese en slik bok.
I dag har vi feiret Lucia på barnehagen. Jeg fikk gå sammen med 5-åringene i Luciatoget. De var veldig flink alle sammen. Sang høyt og tydelig. Men kan jo godt skjønne at de ble litt lei av å synge sangen så mange ganger som de gjorde. Var så koselig når alle lysene var av og vi lyste opp rommene med lysene ungene holdt i. De var så fine i hvite kjoler og kjortler. Jentene hadde glitter i håret og guttene hadde stjernehatt.
Etter vi hadde gått på alle avdelingene på barnehagen, så gikk vi senere til et sykehjem for å synge for de eldre. Der satt de i rullestolene sine og hørte på nydelig sang fra de glade barna. De ble veldig rørt. Det er ikke så mye som skal til for å glede de eldre.
Etter vi sang fikk barna pepperkaker, klementiner og saft ! En eldre dame ville gjerne sitte i samme rom som oss når vi spiste. Hun hørte ganske dårlig og snakket ganske lavt. Men hun virka helt frisk i “topplokket” for å si det sånn. Men da slo en tanke meg – Jeg vil ikke bli gammel. Jeg gruer meg til å bli så gammel. De har det sikkert godt der de bor på sykehjemmene (håper jeg da). Men det kan ikke være noe liv å sitte der dag inn og dag ut. Kanskje de ikke får så mye besøk heller. Og de er avhengig av at andre mennesker hjelper dem. Nei, jeg håper jeg kan bo hjemme så lenge som mulig når jeg blir gammel. Så lenge man kan ta vare på seg selv, så går det jo bra. Selv om det er lenge til, så blir det til at man tenker litt over det uansett. Det er viktig å ta vare på de eldre. De har jo stått på og arbeidet og slitt i sine yngre dager. Det må ikke glemmes.
Var der denne sommeren også, men tror den beste turen vi har hatt var i fjor. Vi dro både til badeland, og vi dro på båttur. Veldig koselig. Åh, jeg savner virkelig sol og sommer. Jeg synes at vinteren har sin sjarm også, men skulle gjerne tatt meg en ferietur til varmere strøk da. Det er jo da man virkelig burde dra. Når det er på det kaldeste her i landet. Det går jo an å drømme. Sukk !
Vel, nå har jeg virkelig gjort minst mulig angående jobb siden jeg kom tilbake fra sydenturen. Har alltid tenkt at ting kommer til å ordne seg. Og kanskje er det nettopp det som skjer. Siden vikariatet mitt har gått ut, så har jeg egentlig gått å tenkt på hvor lenge jeg egentlig skal jobbe der jeg jobber nå. Er jo så mye snakk om pengeproblemer i kommunen, så man tenker jo sitt. Men nå har jeg fått litt mer svar. Jeg skal fortsette å jobbe der. Vet ikke hvor lenge da, men tror det kommer til å bli en stund. Og håper jeg får jobbe så mye som mulig da. For jeg har jo husleie å betale. Og penger må man ha. Jeg skal jobbe (mest) på den avdelinga jeg har vært på i ett år. Nemlig på storbarnsavdeling. Og etter snart 2 slitsomme uker med småbarna så gleder jeg meg til å være med de litt større barna igjen. Ja, de småtassene er søte de. Men ikke helt for meg. Det er jo en ærlig sak, og det er sånn jeg føler det. De snakker ikke/lite. De trenger hjelp til alt. Man får ikke samme kontakten med de minste synes jeg. Jeg savner å ha en skikkelig samtale med de store ungene. Spille spill, lese morsomme bøker, gå på lange turer. Alt dette savner jeg nå som jeg ikke er sammen med de. Så det blir utrolig koselig å få være med de igjen. Og det er vel noe med at man trives best der man har vært mest. Det som føles som “hjemme”.
Så dette får jeg gjøre i mellomtiden, til jeg finner en ny jobb. For det blir jo slitsomt å ikke ha noe “fast” å forholde seg til etter en lang stund. Slik vil jeg ikke ha det. Men nå må jeg først se hvordan jobbukene mine kommer til å se ut.
Ellers har jeg jo veldig lyst til å flytte. Greit nok å bo her egentlig. Men jeg vil gjerne bort fra denne “bydelen”. Det er for øde for meg. Jeg vil til en plass med flere butikker, der det skjer litt mer. Her er det nedsnødd om vinteren og man kommer seg ikke fram. Huffameg. Nei, får vel bare lete på finn.no i håp om at jeg finner noe som er hjemmekoselig og ikke for dyrt. Jeg har jo heldigvis ikke noe hastverk da. Så når det skjer så skjer det.
Vil gjerne dele en sang med dere som jeg liker kjempegodt. Denne har jeg hørt en del på radio, men ikke fått med meg hvem som sang. Så en dag så jeg den på tv’n. Den er magisk synes jeg. Den er rolig og behagelig å høre på. Noen sanger liker man første gang man hører dem, andre sanger må man høre på flere ganger for å like. Denne likte jeg med en gang !
